Bygningsvern i nord – ringvirkninger på flere felt

Av Lill-Karin Elvestad/Bygningsvern i nord

I oktober 2020 skrev vi den første artikkelen om «Bygningsvern i nord», og den gang kalte initiativtaker og prosjektleder Ellen Width ved Midt-Troms museum prosjektet for ei kraftsamling for nordnorsk bygningsvern.

Nå er det på tide å høre med Width hvordan «ståa» med prosjektet er, og hva det har ført til så langt.

Prosjektleder og seniorrådgiver Ellen Width. Foto: Privat.

Nettbasert engasjement

Først vil jeg si at det å drive prosjektarbeid i en pågående pandemi, har hatt sine utfordringer. Planen var å oppsøke bedrifter, handverkere og museer i landsdelen, men det har jo delvis vært umulig. Derfor har digitale hjelpemidler og sosiale medier blitt et viktig redskap for prosjektet, sier Width.

Facebook-gruppa «Bygningsvern i nord» ble dermed etablert tidlig, og i skrivende stund har den 655 medlemmer. Det gir et bilde av interessen for bygningsvern, tradisjonshandverk og gamle kulturmiljøer i vår nordligste landsdel.

Gruppa er levende, og folk engasjerer seg, deler og diskuterer. Det er akkurat hva jeg håpet skulle skje, og jeg kan bare oppfordre til videre bruk og engasjement, sier Width.

Gjennom prosjektet har det også vært laget flere reportasjer om ulik tematikk, som for eksempel hvordan definere kvenske og samiske bygninger, verneverdi og forlatte bygninger, bærekraft og sirkulærøkonomi.

Kulturminnefondet har uttalt at de satser i nord, og i det hele tatt er det nå et økt fokus på nordnorsk, kvensk og samisk byggeskikk. Om ikke lenge lanseres ei egen nettside for prosjektet, og her vil det på sikt komme på plass et digitalt kart over handverkere innen tradisjonshandverk i Nord-Norge.

Kompetanseløft

Ser vi nærmere på de hittil største ringvirkningene av Bygningsvern i nord, er det ikke småtterier hva som har blitt konkretisert.

Et viktig steg i prosjektet var å avdekke utfordringene og behovene innenfor alt som har med bygningsvern å gjøre, sier Width.

Det har for eksempel medført at hun har hatt bred dialog med ulike museer og handverkere i de tre nordligste fylkene, samt materialleverandører, virkemiddelapparatet, fylkeskommunene, Sametinget og Fortidsminneforeningene. Og, ikke minst, lyttet til behovet hos private eiere av vernede eller fredede bygg og kulturmiljøer.

Etter å ha kartlagt alle utfordringene, ser vi noen klare hovedelementer. For det første er det et prekært behov for utdanning og rekruttering innen tradisjonshandverk i nord. Landsdelen mangler et slikt utdanningstilbud, og det kommer nå snart på plass, sier Width og utdyper:

Status per i dag er at Fagskolen i Nord har skrevet søknad om støtte til utvikling og første driftsår for ettårig fagtilbud innen Bygningsvern i Arktis. Dersom alt går bra, blir det oppstart 1. januar 2022.

Det samlingsbaserte tilbudet vil være ei videreutdanning for tømrere med fagbrev, eller for handverkere med realkompetanse.

I læreplangruppa sitter Fagskolen Hordaland, Fagskolen Innlandet og tradisjonshandverker Siv Holmin. Dette tror vi blir et flott tilbud, sier Width.

Kunnskapssentre

Et annet moment når det gjelder kompetanse, er at det på initiativ fra prosjektet har gått av gårde fire søknader til Riksantikvaren for etablering av kunnskapssentre for kulturmiljø og bygningsvern.

I sentrene tenkes to hovedoppgaver; rådgivning til private eiere, og å bistå kommunene med kulturminnefaglige vurderinger i arbeid med planer og byggesaker, sier Width.

Det kan dermed se ut som at feltet kompetanse og kunnskap får et betydelig løft i årene fremover. Det er også en god nyhet for private huseiere, som trenger et lavterskeltilbud med rådgivning.

Prosjektet har i tillegg avdekket et stort behov for å organisere en materialbank i nord.

I en materialbank samler man tømmer av god kvalitet, og tørker og skjærer slik at det blir tilgjengelig for kjøper. Det er ingen masseproduksjon, men spesialvirke som det er et stort behov for. Vi har nå dialog med Statskog, Kystskogbruket og Norsk Bygdesagforening, og har tro på at vi skal få også dette konkretisert, sier Width.

Snart «Tre i Nord»

Hva skjer fremover i prosjektet?

Forprosjektet varer til august i år. 16. – 20. juni skal vi arrangere TREinord i Målselv, med et innholdsrikt program. Et av momentene i programmet er et eget handverksseminar, som vi ønsker skal være en arena nettopp for innspill til veien videre.

Width sier at det som har blitt avdekket, viser behov for et koordinerende ledd. Hvordan det i fremtida skal organiseres, er ikke avgjort.

Kan du slå fast at Bygningsvern i nord har vært en suksess så langt?

Det må andre avgjøre. Men jeg synes faktisk vi har fått mye mer ut av det enn jeg hadde drømt om, både med tanke på engasjement og nettverksbygging, og at ulike aktører har tatt egne initiativ. Jeg er svært fornøyd, sier Width.

Følg med på prosjektets Facebook-side for flere nyheter, ikke minst om programmet på TREinord, som altså arrangeres 16.- 20. juni på Fossmotunet i Målselv.