Kvensk eller samisk? Et definisjonsspørsmål

Av Lill-Karin Elvestad/Bygningsvern i nord.

BALSFJORD/KARASJOK: Er det mulig å definere bygninger som enten kvenske eller samiske, og hva slags betydning har i så fall en slik definisjon? Vi har tatt en prat med to som har peiling.

– Det viktigste er vel kanskje å ta vare på mangfoldet, ikke nødvendigvis hvilken etnisitet bygningene tilhører.

Det sier Ingebjørg Hage, professor emerita i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet. Hage har gjennom sitt arbeid som forsker blant annet studert markører som skiller kvensk og samisk byggeskikk. Ja, for det er vel noen forskjeller?

– I nord var det jo minst tre ulike folkeslag som etter hvert blandet seg med hverandre. Derfor er det utfordrende å skulle slå fast at et bygg er det ene eller det andre, sier Hage.

Ei bygning defineres som samisk dersom det har bodd samer der. En samisk definisjon kan som kjent utløse midler fra Sametinget. Men huset kan likevel være oppført av kvener, også kalt norskfinner. Eiere av kvenske bygninger har i dag ikke tilsvarende økonomiske støttemuligheter som eiere av samiske bygg.

Kvenene hadde en egen byggeskikk med seg da de kom fra de skogrike områdene i Finland og Nord-Sverige. I motsetning til samene, som særlig i tidligere tider hadde en mer nomadisk tilværelse med enkle bygninger som kunne tas med eller gikk tilbake til naturen, bodde kvenene i tømmerhus.

 

På Markenes i Balsfjord var det kjent, kvensk bosetning. Dette stabburet, opprinnelig fra gården, står nå i folkeparken på Tromsøya og er eid av Perspektivet museum. (Foto: Ingebjørg Hage)

Badstuer og flerfunksjonshus

– Der vi finner det jeg kaller østlige trekk i arkitekturen, er gjerne i områder med stor, kvensk bosetning. Mens i områdene der det var ei blandet befolkning, er det mer utfordrende å skulle definere forskjeller. De ulike folkeslagene lærte byggeskikk av hverandre, sier Hage.

Likevel finnes noen markører som kan antyde etnisitet. Ett eksempel fra kvensk byggeskikk er skrå vinduskarmer. Karmene skrår innover mot rommet, og har noen ganger ei renne under for å samle opp kondens og vann som samles på glasset.

– Så har du bygningstyper som er typisk kvenske, for eksempel badstua og bakerovnstua. Ovnene var murt av stein, og gjerne plassert i egne hus. Flerfunksjonshusene i Øst-Finnmark er også et eksempel, sier Hage, som er en av forfatterne av det omfattende verket Arkitektur i Nord-Norge (2008). I boka finner vi kapitler både om samisk og kvensk byggeskikk.

Det finnes altså eksempler på kriterier innen samisk og kvensk byggeskikk. Problemet er at det i svært mange tilfeller er vanskelig å slå fast hva som er hva – og at bare den ene utløser midler.

– Både samisk og kvensk språk og kultur, inkludert kulturarv, er jo mer akseptert nå enn før, og har fått høyere status. Den utviklingen håper jeg fortsetter, sier Hage.

I Balsfjord er det svært få kulturminner igjen som med sikkerhet kan kalles kvensk. Ett unntak er ei lita bu på Bomstad i Nordkjosbotn. Her ser vi sleppveggkonstruksjon, der veggtømmeret er «sluppet ned» i spor i hjørnestokkene. (Foto: Ingebjørg Hage)

Underkommunisert

En som tar til orde for at kvensk byggeskikk burde løftes mer frem i lyset, er tømrer og driftstekniker Bror Ivar Salamonsen. Han er ansatt i den samiske museumsstiftelsen RiddoDuottarMuseat, med ansvar for om lag 20 bygninger i Kautokeino, Porsanger, Kokelv og Karasjok.

– Det kvenske har etter min mening vært underkommunisert i all sin tid. Kanskje er det politisk motivert – mye er blitt kalt samisk fordi det er der pengene ligger. Dette blir diskutert mye i dag, sier Salamonsen, som selv har kvenske aner.

– Det er en kjensgjerning at det er mye blanding i byggeskikken, og mitt hovedfokus er bygningsvern, ikke om bygget er kvensk eller samisk.

Likevel mener Salamonsen det er en feil i systemet slik det er nå.

– Det forarger meg at et bygg må ha et spesielt stempel for å utløse midler slik at man kan berge det. Da den samiske bølgen kom, kom det kvenske i skyggen.

Positiv utvikling

De siste årene har det vært flere debatter om kvenske og samiske kulturminner, som altså ofte er sammenvevd, men har ulikt vern. I desember i fjor tok foreninga Nordkalottfolket til orde for at man må kunne diskutere kriterier for å skille samisk og kvens, for å unngå at noen blir frarøvet sin historie (NRK Troms 16. desember 2020).

– Det er jo ikke riktig at ei gruppering skal høste godene av andre grupperinger. Vi må jobbe for å få frem kvensk byggeskikk også, og heldigvis er det mye positivt på gang. Kanskje klarer man nå å berge det kvenske språket, sier Salamonsen, hvis foreldre hadde kvensk som «hjemmespråk».

– Vi er et land med tre folk, og det bør vi huske, sier Salamonsen.

Følger kriterier

Sametinget viser til at de er forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner etter kulturminneloven, og pålagt å forestå forvaltningen av alle samiske kulturminner og kulturmiljøer. De bygninger som blir registrert som samiske, er underlagt fem ulike kriterier som alle drøftes nøye. Dersom man er uenig i at et kulturminne blir registrert som samisk, kan man som eier klage til Riksantikvaren.

Direktør i avdeling for kulturminner, areal og miljø på Sametinget, Sunniva Skålnes, skriver i en epost at påstanden om identitetstyveri ikke er riktig.

– Sametinget jobber for vern og synliggjøring av samiske kulturminner og kulturmiljøer. I forvaltningen vektlegger vi et langsiktig og bærekraftig perspektiv, og at kulturminnene skal bidra til en styrking av samisk kultur og identitet. Det er nettopp dette som er Sametingets mål og oppgave.