Over halvparten av kulturhistoriske bygg trenger restaurering nå

Av Lill-Karin Elvestad/Bygningsvern i nord.

KARTLEGGING I 2019:

I 2019 fikk museene i det nasjonale museumsnettverket i oppdrag av Kulturdepartementet å gjennomføre kartlegging og tilstandsvurdering av de kulturhistoriske bygningene i sine samlinger. I praksis betød det å gjennomgå alle museets kulturhistoriske bygg, både fredede og ikke-fredede, inkludert bygninger som museet ikke eier, men likevel har forvaltningsansvar for.

Kulturrådets sammenstilling av undersøkelsen viser at av totalt 4392 bygg er 55 prosent i tilstandsgrad (tg) 2 eller 3, som betyr vesentlige eller kraftige restaureringsbehov. Tilstandsgraden sier noe om hvilken tilstand et objekt har i forhold til et referansenivå, hvor 0 er best og 3 verst. Kostnaden for å få restaurert samtlige bygninger opp på et vedlikeholdsnivå anslås til 3,2 milliarder, heter det i rapporten «Museenes kulturhistoriske bygningssamlinger».

Vi har hentet ut tallene for Nordland, Troms og Finnmark, og funnet at av totalt 630 kulturhistoriske bygninger, er 298 i kategori 2 «vesentlige symptomer», og 74 bygg i kategori 3 – «kraftige symptomer». Tg2 og 3 utgjør nesten 59 prosent av total bygningsmasse, noe som indikerer at behovet for restaurering av bygg i Nord-Norge er enda større enn gjennomsnittet på landsbasis.

Av bygningsmassen i nord utgjør 37 prosent bolig og bosetning. 316 bygninger, ca. 50 prosent, er fra 1800-tallet, mens 39 prosent er fra 1900-tallet. Vi har snakket med to museer i landsdelen for å belyse undersøkelsen, nemlig Varanger museum og Helgeland museum.

Lassi-gården på Bugøynes i Sør-Varanger kommune er en handelsgård fra 1850. Bygget er ett av totalt 27 bygg som Varanger museum forvalter i denne kommunen. (Foto: Varanger museum IKS)

Grensehistorie

Varanger museum dekker kommunene Vardø, Vadsø og Sør-Varanger i Øst-Finnmark. Som kjent ble deler av bebyggelsen her spart for nazistenes nedbrenning høsten 1944, i motsetning til i resten av Finnmark og Nord-Troms. Det gir den eldre bygningsmassen en særskilt, kulturhistorisk verdi, sier konservator Tove Kristiansen, som hadde ansvaret for bygningskartlegginga i museet.

Museet har ansvar for 54 bygg, og vi har i undersøkelsen regnet oss frem til et vedlikeholdsetterslep på 34 millioner kroner. Vi har ikke så mange bygninger i tg3, flest i tg2. Likevel ligger det en del «skjulte» tg3-skader i tallene, det kan for eksempel være skader på et tak der resten av bygget er i tg2, sier Kristiansen, som viser til problematikken med at museene siden 2011 har stått utenfor de største tilskuddsordningene.

Undersøkelsen viser et etterslep på tre milliarder på landsbasis. Et beløp man ikke har forestillinger om at skal bli realisert, samtidig må indikatorene i undersøkelsen tas på høyeste alvor.

Varanger er et grenseområde med lange tradisjoner for det flerkulturelle, med samisk, kvensk/norskfinsk, russisk og norsk tradisjon. Dette gjenspeiles i gårdsanlegg, handelshus, egnebuer, sjåer, naust, kaier og boliger, via Varanger museum som består av Ruija kvenmuseum i Vadsø, Pomormuseet i Vardø og Grenselandsmuseet i Kirkenes.

Tuomainen-gården i Vadsø fra 1851, er et eksempel på kvensk/norskfinsk byggeskikk. (Foto: Varanger museum IKS)

 

Vi hadde en viss dokumentasjon av våre bygninger tidligere, men nå fikk vi en helhetlig oversikt. Å få tall og fakta frem betyr mye for en overordnet forståelse. Vi skal likevel huske at dette bare er et anslag, for eksempel er ikke kaianlegg, uteområder og båter tatt med. Disse har også store kostnader og må ses i en sammenheng, sier Kristiansen, som fremhever viktigheten av lokalt samarbeid med handverkere og Fortidsminneforeningen.

Varanger museum har per i dag to handverkere, og samarbeider også med private aktører med rådgivning og søknadsskriving.

Hva bør gjøres for å møte det som er avdekket i undersøkelsen?

Vi håper jo at undersøkelsene bare er første del av noe mer. Etterslepet er alvorlig, og jo lengre man utsetter vedlikehold og istandsettelse, jo dyrere blir det.

17 kommuner i Nordland

Helgeland museum dekker hele 17 kommuner i sørlige Nordland, har avdelinger i alle, og ansvaret for minst 210 bygg eller anlegg. 160 av disse er kulturhistoriske bygg, og dermed med i undersøkelsen. Av de 160 byggene var 14 i tg3 og 65 i tg2.

Vi hadde ikke sjans til å anslå kostnadene i undersøkelsen, vi rakk bare akkurat å befare og tilstandsvurdere hvert bygg, sier Sverre Walter Tørriseng, fagleder for bygningsvern i museet.

Helgeland museum har i dag flere prosesser på gang i et forsøk på å bedre situasjonen nettopp for bygningsvernet.

Vi er nå i en fase hvor vi omorganiserer, og er i ferd med å ansette i stillinger som har stått vakante. I sum håper vi å sitte igjen med et styrket bygningsvern, sier Tørriseng.

Til neste år vil museet også ta inn lærling, slik at man da blir fire handverkere og én lærling.

Vi ønsker å etablere en mer definert handverksgruppe, i samarbeid med eksterne aktører, for å ta styring over hva som må gjøres og hvordan. Dette presser seg frem med den tilstanden vi ser mange av bygningene har, sier Tørriseng.

En tidkrevende og viktig jobb i seg selv er jo å prioritere hvilke bygninger man skal ta først, for det brenner egentlig litt overalt. Man føler det nærmer seg et punkt der forfallet eskalerer, og vi mister kontrollen.

Typisk råteskade hvor nederste del av veggen har vært i kontakt med bakken. (Foto: Helgeland museum)

 

Helgeland museum har bygningsmasse i et vidt spenn, fra stabbur og naust til Petter Dass-museet og industrielle kulturminner.

Likevel vil jeg si at 1800-tallet er sterkt representert. Vi har mange våningshus og fjøs fra den tida. Mer sjelden er bensinstasjonen i Mosjøen fra 1930, som ble fredet av Riksantikvaren i 2016, sier Tørriseng.

Hva mener du må skje fremover?

Vi venter spent på museumsmeldinga i 2021, og jeg stiller meg bak museumsnettverkets uttalelser. Nemlig at vi ikke bør tenke avhending, men heller se bygningene som objekter for kompetanseheving og forskning. Museene bør ha en naturlig rolle i opplæring og kompetanseheving innen bygningsvern og tradisjonshåndverk. Gjenbruk er i tida, og vi står overfor et grønt skifte. Dersom vi kan bli mer synlig og øke kompetansen ved å ta vare på våre bygninger, vil det kanskje gi ringvirkninger hos private eiere også.